 |  |
Ytelser fra folk flest
Vi går alle harde tider i møte, noen hardere enn andre.
Vi har alle våre bekymringer og angst. Vi har alle våre opp og ned.
Jeg har hatt mine gode dager,men det ser ut til og forsette med heller dårlige.
Nå kommer det en kraftig vinter og en heller ensom og kald jul.
Noen av oss lever på gata, noen hos andre, noen som meg i en liten hybel. Noen er
narkomane, noen syke og de fleste, som meg bare uheldig. Vi lever fra hånd til hånd, med strø-jobber
og restavfall...
Det er ikke at jeg ikke vil jobbe, men heller ubehaget ved oss og liten tillit till oss,gjør det vanskelig å få jobb.
Selv har jeg vært kokk i lengre tid , men dårlig rygg og lumbago, gjør dette nå umulig.
Vi lever i en isolerende tid, en tid straffen for å stå utenfor; er ensomhet, ikke en hjelpende hånd.
Det slites med økonomi for å dekke grunnleggene; strøm, husleie, mat, drikke, medisiner etc.
Vi heldige som har en liten jobb, trekkes for bidrag, underhold, skatt etc, til det ikke er livsopphold igjen.
Og hva med trivsel? En sjokolade, varme tøffer, litt fredags-kos? Neppe.
Så jeg ber her om almisser. En hjelpende hånd, en gave.
Gi en hånd og du får en gave.
Vi har alle våre bekymringer og angst. Vi har alle våre opp og ned.
Jeg har hatt mine gode dager,men det ser ut til og forsette med heller dårlige.
Nå kommer det en kraftig vinter og en heller ensom og kald jul.
Noen av oss lever på gata, noen hos andre, noen som meg i en liten hybel. Noen er
narkomane, noen syke og de fleste, som meg bare uheldig. Vi lever fra hånd til hånd, med strø-jobber
og restavfall...
Det er ikke at jeg ikke vil jobbe, men heller ubehaget ved oss og liten tillit till oss,gjør det vanskelig å få jobb.
Selv har jeg vært kokk i lengre tid , men dårlig rygg og lumbago, gjør dette nå umulig.
Vi lever i en isolerende tid, en tid straffen for å stå utenfor; er ensomhet, ikke en hjelpende hånd.
Det slites med økonomi for å dekke grunnleggene; strøm, husleie, mat, drikke, medisiner etc.
Vi heldige som har en liten jobb, trekkes for bidrag, underhold, skatt etc, til det ikke er livsopphold igjen.
Og hva med trivsel? En sjokolade, varme tøffer, litt fredags-kos? Neppe.
Så jeg ber her om almisser. En hjelpende hånd, en gave.
Gi en hånd og du får en gave.
| fog-sudoku.zip |
